Opplysninger som kan knyttes til en person:

• navn, fødselsnummer
• bilde, video og lydopptak
• logg fra bruk av adgangskort
• informasjon fra en kilde
• blodprøver
• googlesøk på person

Personopplysninger kan deles i tre grupper:

Direkte identifiserbare opplysninger. Kan enkelt knyttes til en bestemt person, som navn, adresse og fødselsnummer.

Indirekte identifiserbare opplysninger. Kombinasjon av flere beskrivende opplysninger som kan knyttes til en bestemt person, som kjønn, alder, diagnose, yrke og bosted.

Avidentifiserte/pseudonyme opplysninger. Identifiserende trekk ved opplysningene er fjernet. Det kan være tilleggsopplysninger som navn, institusjon, avdeling og yrke. I stedet kan det være laget en koblingsnøkkel. Koblingsnøkkelen brukes til å finne tilbake til hvem opplysningene handler om. Selv om opplysningene er anonyme når tilleggsopplysningene er fjernet, eller koblingsnøkkelen ikke brukes, omfattes dette av reglene om personopplysninger.

Anonyme opplysninger er ikke personopplysninger, siden de ikke kan knyttes til en identifiserbar person. De omfattes derfor ikke av personvernregelverket.

Les mer på Datatilsynets nettside Hva er en personopplysning (datatilsynet.no)?

Disse opplysningene er definert som særlige kategorier i personvernforordningen:

• helseforhold
• seksuelle forhold
• rasemessig eller etnisk bakgrunn
• politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
• genetiske og biometriske opplysninger
• medlemskap i fagforening

Det gjelder tilsvarende krav når du skal behandle opplysninger om straffedommer og lovovertredelser.

Andre opplysninger om personer i sårbare situasjoner skal også sikres som sensitiv informasjon. For eksempel sårbare informanter som barn, unge eller personer på flukt og personer som deler intime opplysninger.

Du har ansvaret for at opplysningene beskyttes i henhold til behovet for konfidensialitet. Det er strenge krav til hvordan særlige kategorier (sensitive personopplysninger) skal sikres.

Unngå dem hvis du kan. Å sikre sensitiv informasjon er krevende. Du bør derfor alltid vurdere om det er helt nødvendig å bruke særlige kategorier (sensitive personopplysninger).

Sjekk med studiestedet eller arbeidsplassen hvilke løsninger og rutiner dere har for behandling av særlige kategorier (sensitive personopplysninger). 

Les mer på Datatilsynets nettside om særlige kategorier (sensitive personopplysninger) (datatilsynet.no), samt Datatilsynets nettside om behandling av særlige kategorier av personopplysninger - forbud og unntak (datatilsynet.no).

Består av 11 siffer (fødselsdato og personnummer).  Det brukes til sikker identifisering av personer. Alle som er født i Norge eller bosetter seg her får et entydig identifikasjonsnummer.

Skal behandles med varsomhet, fordi det kan misbrukes, blant annet i forbindelse med identitetstyveri. Fødselsnummer skal kun brukes når det er saklig behov for det, og sikker identifisering ikke kan oppnås på annen måte, for eksempel ved å bruke student- eller ansattnummer.

Skal ikke

• sendes åpent med epost eller deles på nettet
• brukes til å bekrefte en persons identitet ved telefonhenvendelser

Sjekk rutiner for bruk av fødselsnummer ved ditt studie- eller arbeidssted.

Les mer på Datatilsynets nettside om fødselsnummer (datatilsynet.no).