Verdens helseorganisasjon definerer selvmord som en aktiv, villet handling som personen har utført for å skade seg selv og der skaden fører til egen død.

Når livet er vanskelig

Det er vanlig å oppleve vanskelige perioder i livet, som for eksempel at en i nær familie eller andre en er glad i dør, kjærlighetssorg eller andre belastende livshendelser. Noen ganger kan alt virke håpløst, og man føler det ikke er til å holde ut - at livet er ødelagt for alltid. I slike situasjoner er det vanlig å oppleve et kaos av følelser og også oppleve selvmordstanker. I de fleste tilfeller varer disse i kort tid og «flyr forbi» uten å resultere i noe mer.

I akademia er det ofte stort fokus på prestasjoner og man stiller høye krav til seg selv. Både ansatte og studenter kan oppleve store skuffelser og nederlag, som i noen tilfeller kan oppleves som livskriser.

Studenter er i en spennende fase av livet; ofte flytter en hjemmefra til et nytt sted, treffer nye mennesker, lærer nye ting og utvider horisonten. I denne livssituasjonen har man ofte mindre struktur, mer frihet og er mer overlatt til seg selv. Dette innebærer nye muligheter, men også påkjenninger. Man kan oppleve skuffelser knyttet til egne prestasjoner, relasjoner og ensomhet før man finner seg til rette i et nytt miljø. Mange kan også ha pessimistiske tanker knyttet til fremtiden.

• Opplever du livet som vanskelig? Her er tegnene på at du bør få hjelp (NRK)

Hvorfor tar noen livet sitt?

Årsakene til at noen tar sitt eget liv, er ofte komplekse og sammensatte.

En som har selvmordstanker kjenner seg ofte isolert, ensom og kan oppleve at ingenting kan hjelpe, eller at ingen kan forstå hans eller hennes psykiske smerte. Når man ikke ser noen annen måte å håndtere denne fortvilelsen og smerten på, kan selvmord kjennes som den eneste utveien. Når man opplever tap eller livskriser, som man tenker vil kaste skygge over fremtiden, kan det gi økt risiko for selvmord. Eksempler på slike livssituasjoner kan være:

• Tap eller brudd i nær relasjon
• Andre tap (jobb, utdannelse, økonomi)
• Utsatt for vold eller psykiske traumer
• Alvorlig sykdom og store vedvarende smerter
• Ensomhet og sosial isolasjon

Forfatteren Jens Bjørneboe sa: «Depresjon og alkoholisme forverrer hverandre gjensidig». Når man bruker rusmidler i en livskrise som oppleves som uutholdelig, øker risikoen for selvmord. Rusmidler øker impulsiviteten og mange selvmord utføres i beruset tilstand.

Psykiske lidelser og selvmord

Mange selvmord er knyttet til psykiske lidelser. Siden selvmord i utgangspunktet er et sjeldent fenomen (med en årlig forekomst på 13 av 100 000 personer i den norske befolkning) er det også absolutt sett sjelden at personer med psykiske lidelser tar sitt liv.

Det finnes gode behandlingsformer for psykiske lidelser. Dersom du tror at du kan ha en psykisk lidelse, kontakt fastlegen din som vil vurdere om du bør henvises til videre undersøkelser. For studierelaterte psykiske utfordringer, ta kontakt med helsetilbudet i studentsamskipnaden din.

Dersom du ønsker å være anonym, kan du ringe TIPS (tidlig oppdagelse og behandling av psykoser) på 51 51 59 59 (hverdager kl. 08 -15). Her får du snakke med fagfolk som kan, og vil, hjelpe deg. De har taushetsplikt, og det gjør ingenting om du ikke helt vet hva du skal si.

Depresjon

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner, jobb og appetitt.

Depresjon i en eller annen form er en av de vanligste psykiske lidelsene, og depresjon i moderat eller alvorlig grad kan innebære en gjennomtrengende følelse av angst, smerte og håpløshet, samt en fastlåst overbevisning om at fremtiden ikke vil kunne bringe noen forandring. Denne følelsen kan være farlig, nettopp fordi det er vissheten om at det kommer til å gå over som gjør at vi utholder/mestrer smerte.

Det finnes selvhjelpsressurser på IFightDepression og på Selvhjelpsprogram for deg med depresjon (e-læring/video, av Magnus Nordmo).

Hvis du vil lese mer om psykose eller bipolarlidelse (tidligere kalt manisk depressiv lidelse), finner du det på psykose-bipolar.no.

Selvskading

Selvskading er å påføre kroppen sin skade og smerte med vilje, uten intensjon om å dø. Noen skader seg selv som et forsøk på å mestre overveldende smertefulle tanker, følelser og situasjoner og for å holde ut når livet kjennes for vanskelig. 

Selvskader du, eller kjenner du noen som selvskader?

• Her kan du få informasjon og hjelp om selvskading (NSSF)

Har du selvmordstanker? Her får du hjelp

Hvis du har akutte tanker eller planer om å ta ditt eget liv:

• Ring 113
• Ring legevakt på 116 117. Legevakten er tilgjengelig for øyeblikkelig helsehjelp hele døgnet.

Legevakten kan også trekke inn psykiater eller psykolog om nødvendig. Du trenger ikke være alene, du kan ta med noen du stoler på.

Trenger du noen å snakke med nå?

• Døgnåpne telefoner: Mental Helse: 116 123/ Kirkens SOS: 22 40 00 40/ Tjenestene er gratis, og du kan være anonym.
• Finn noen du stoler på, som en venn, familie, fastlege, veileder, eller rådgivere/psykolog ved studiestedet.
• Chat: SOS-chat (kl 18.30-22.30) og Sidetmedord.no (du får svar innen 48 timer).

Bekymret for en kollega eller en medstudent?

Som medmennesker kan vi se tegn på at noen har det vanskelig. Du kan ikke forutsi selvmord, og om du ikke har helsefaglig kompetanse, er det ikke ditt ansvar å vurdere selvmordsrisiko. Dersom du har observert endringer, og ut fra en helhetsvurdering er bekymret, kan følgende være tegn på at noen kan ha tanker eller planer om å ta livet sitt:

• Endring i atferd, fravær eller arbeidsutførelse
• Snakke om å ønske å dø eller å forsvinne
• Sosial tilbaketrekning og isolasjon
• Nedstemthet, angst og rastløshet
• Økende bruk av rusmidler

Mange som er i en krise klarer ikke selv å søke hjelp. Da er det viktig at du som er i nærheten, tar initiativ og snakker med dem.

• Spør direkte om personen har tanker om å ta livet sitt. Om svaret er «ja», still spørsmål om hva vedkommende har tenkt å gjøre og eventuelt når han/hun har planlagt å gjøre det. Hvis personen har konkrete tanker eller planer, må du sørge for at personen får profesjonell hjelp. Du kan tilby deg å ringe, avtale time og selv være med.
• Ved akutt situasjon, kontakt nødetat: 113
• Hvis du vil diskutere situasjon med helsepersonell, kontakt legevakt: 116 117
• For råd, ring Mental Helses døgnåpne telefon: 116 123 eller Kirkens SOS: 22 40 00 40
• Les mer om hva du kan gjøre hvis noen strever med selvmordstanker (NSSF)

Hva du kan gjøre

• Spør direkte om personen har planer om å ta livet sitt. Om svaret er «ja», bør personen få profesjonell hjelp. Det er ikke din rolle å være terapeut, men du kan tilby deg å ringe/avtale time/ være med.
• Dersom du opplever at situasjonen er akutt, kontakt nødetat (113) eller legevakt (116 117). Man har krav på øyeblikkelig hjelp, om man har konkrete selvmordstanker eller -planer.
• For råd, ring Mental Helses døgnåpne telefon 116 123 eller Kirkens SOS: 22 40 00 40. Tjenestene er gratis, og du kan være anonym.

Er du redd for at noen vil prøve å ta livet sitt i nærmeste fremtid? Ring Legevakten på 116 117, slik at de kan vurdere situasjonen. Det er bedre å ringe én gang for mye.

Her får du flere råd og tips om hva du kan gjøre:

• Vivat selvmordsforebygging har laget en film om hvordan du kan oppdage selvmordstanker, spørre om selvmord og hjelpe personen til kontakt med hjelpeapparatet (Vivat selvmordsforebygging)
• Slik støtter du en venn som sliter (NRK)

Hva kan studiestedet gjøre?

Gode lærings- og arbeidsmiljø, sosial tilhørighet og nære relasjoner kan bidra til god psykisk helse. Det er derfor viktig at studiestedene har oppmerksomhet på helsefremmende tiltak, kompetanseheving og rutiner for hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner.

Noen eksempler på tiltak:

• Kompetanseheving, som kurs i selvmordsforebygging til ansatte som jobber i førstelinje (Vivat), konferanse om studenters førsteårsopplevelse (EFYE)
• Ha informasjon tilgjengelig om hvor studenter og ansatte kan henvende seg på studiestedet og i nærmiljøet, hvis de trenger hjelp.
• Gjennomføre kampanjer og arrangementer for gode fellesskap, eksempelvis i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10.oktober
• Legge til rette for en trygg og inkluderende fadderordning ved studiestart.
• Gi studentene opplæring bl.a. gjennom fadderspillet. Ler mer om fadderspillet på kunnskapsspill (sikresiden.no) og hvordan fadderspillet brukes ved studiestart (sikresiden.no)
• Bygge et trygt studentmiljø, der alle vet hvordan de kan bidra forebyggende og hva de skal gjøre når noe skjer.
• Gjøre sikresiden.no kjent blant annet gjennom filmen Kunnskap gir trygghet – der du er (4:28 min), kortversjon av filmen (1 m in) format tilpasset sosiale medier.
• Arranger fadderkurs og kurs i den nødvendige samtalen i samarbeid med Lykkepromille